Sammendrag kapittel 6

Sosiale avvik?

Det finnes en rekke føringer i samfunnet som gjør at vi som oftest har ganske klare oppfatninger av hva vi kan foreta oss. Vi vet hvor grensene går for hva slags atferd som godtas av fellesskapet – samfunnet. Men det vil alltid være noen som har en atferd som blir oppfattet som avvikende fra det fellesskapet mener er akseptabelt. Handlingene deres blir forstått som sosiale avvik. Det er svært ulike typer atferd som går utover det vi vil kalle «det normale».

Sosial kontroll

Det å sørge for at samfunnsmedlemmene følger normene for akseptert atferd, kaller vi sosial kontroll.Avvik fra det sosiale systemets normer må holdes innenfor visse grenser. Den norske sosiologen Willy Martinussen sier at den sosiale kontrollen består av tre gjensidig avhengige prosesser:

  • Sosialisering: At nye medlemmer i samfunnet lærer seg viktige verdier i samfunnet, hva som er sant og usant, riktig og galt osv.
  • Normdanning: At det skapes enighet om hva som er ønskelig eller normal atferd i samfunnet, og hvilke handlinger som defineres som avvikende.
  • Sanksjonering: At ønskelig eller normal atferd belønnes, og at avvik straffes.
 
Den sosiale kontrollen kan utøves både formelt og uformelt. Normer og regler må ikke bare formuleres, de må også formidles til medlemmene i samfunnet. Det skjer i stor grad ved at den enkelte tydelig blir fortalt hva normen og regelen på et bestemt område er, eller ved at hun eller han opplever en positiv eller en negativ sanksjon. Sanksjoner holder avvik fra normene i et sosialt system innenfor visse grenser og er viktig for den sosiale kontrollen i et sosialt system.
 
Reglene for normal atferd i samfunnet blir definert ved at myndighetene vedtar lover og forskrifter som regulerer konflikter og setter grenser for handlefriheten til individer og grupper. Likevel er det bare en liten del av normene i samfunnet som blir bestemt gjennom politiske vedtak og skrevet ned som lov og rett. I tillegg kommer de religiøse og moralske normene for hva som er sant og rett, og alle reglene for skikk og bruk som gjelder i dagliglivet ellers. Men disse blir utfordret i samfunnet i dag, der ulike kulturer og religioner blandes.

Hvem bestemmer hva som er sosialt avvik?

Mange sosiologer vil hevde noe i retning av at «avvik skapes av samfunnet». Avvik betyr at noen bruker regler og negative sanksjoner overfor bestemte personers atferd. Og oppfatningen av hva som er normalt og unormalt, akseptabelt eller ikke akseptabelt, vil variere innenfor samfunnet, mellom ulike samfunn og over tid. Det vil ofte være uenighet om hva slag handlinger som forstås som sosiale avvik, og selv om en er enig i at dette er avvik, vil det ofte være uenighet om hvilke sanksjoner som skal brukes. Vi kan derfor si at hva som er sosiale avvik, ikke er noe vi kan bestemme en gang for alle.

Hvorfor blir noen kriminelle?

Det finnes mange ulike teorier for å forklare avvik. Særlig har samfunnsforskerne vært opptatt av å finne forklaringer på sosialt avvik som samfunnet regner som kriminelle handlinger.

Samfunnsforskere har kommet med en rekke teorier for å forklare sosiale avvik i form av kriminalitet. Grovt sett kan vi dele teorien om kriminalitet i to grupper:
  • Årsakene til kriminalitet ligger i forbryteren selv.
  • Kriminalitet skyldes forhold i samfunnet.
 
Det er vanlig å skille mellom tre teorier som forklarer kriminalitet i et samfunn:
 
1. Stempling
Noen samfunnsforskere knytter regelsettingen i samfunnet sammen med en prosess som vi kaller stempling. Vi må se på hvilke grupper som lager regelverket og tolker det. Utgangspunktet er at sosiale normer definerer visse handlinger som riktige og andre som gale. Personer som bryter reglene, blir betraktet som «avvikere». Hvem som blir definert som en avviker, blir dermed et spørsmål om folks reaksjoner i like stor grad som et spørsmål om hvem som egentlig gjør noe galt eller avvikende.
 
2. Muligheter
Mulighetsteorien tar utgangspunkt i at det er begrensede muligheter for å skaffe seg goder i samfunnet på lovlig vis. Etter hvert som kravene stiger i forbindelse med å skaffe seg disse godene, vil forskjellene mellom folk bare øke. Mennesker fra lavere sosiale lag har da tre muligheter: De kan akseptere situasjonen som den er uten å prøve å forandre den, de kan prøve å jobbe seg oppover på rangstigen, eller de kan prøve å skaffe seg godene gjennom kriminell aktivitet.
 
Heller ikke denne teorien gir noen fullstendig forklaring på hvorfor det bare er bestemte grupper fra de laveste sosiale lagene i befolkningen som blir lovbrytere, mens andre ikke blir det. Teorien kan heller ikke forklare hvorfor det er flere menn enn kvinner blant lovbryterne.
 
3. Subkulturer
Teorien om kriminelle subkulturer har særlig blitt brukt til å forklare ungdomskriminalitet. Ungdomsgjenger danner egne kulturer der kriminalitet blir et mønster. Avvik fra de etablerte og godtatte normene blir hovedregelen. Innenfor slike miljøer foregår det nærmest opplæring i kriminalitet.
 

Ulike typer av kriminalitet

Kriminalstatistikken viser at antall forbrytelser har økt kraftig de siste tiårene. I slutten av 1960-årene ble omtrent 60 000 forbrytelser etterforsket, i dag er tallet over 300 000. Det vil si at det er over seks ganger så mange etterforskede forbrytelser som for litt over førti år siden.

 Volds- og vinningsforbrytelser
Volds- og vinningsforbrytelser er en type kriminalitet som handler om alt fra sykkeltyverier til drap. Tyverier er den vanligste formen for vinningskriminalitet, og det er en form for kriminalitet som er økende. Det er også voldskriminaliteten, også i sin mest alvorlige form som er drap.
 
Narkotikaforbrytelser
Narkotika på en eller annen måte er involvert i svært mange av straffesakene som gir fengselsstraff. Det kan være alt fra innbrudd og ran for å finansiere forbruket av narkotika til selve bruken av den. Nå er det ikke så ofte at bruk i seg selv fører til soning, men mange sitter inne for smugling og salg av narkotiske stoffer.
 
Økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet kan være av ulik karakter, men det sentrale er at økonomisk vinning er motivet. Det kan være alt fra småsvindel, mindre underslag og simple tyverier til organisert skatteunndragelse, innsidehandel med aksjer og større underslag. Mennesker med høy sosial bakgrunn i framtredende posisjoner står helst for det vi gjerne kaller hvitsnippforbrytelser.
 

Samfunnets sosiale kontroll: straff

Samfunnet vil forsøke å redusere uønsket atferd gjennom sosial kontroll. Sosial kontroll er å bruke ulike sanksjoner for å påvirke atferd. Den sosiale kontrollen kan utøves både formelt og uformelt. Den formelle sosiale kontrollen er det politiet, rettsvesenet og fengselsvesenet som står for. Den uformelle sosiale kontrollen utøves i det daglige mellom menneskene i et samfunn.

 
Begrunnelser for straff
En grunnleggende tanke om at straffen skal fungere avskrekkende, har hatt stor betydning. Her knyttes begrunnelser for straff særlig til to hensyn, allmennpreventive og individualpreventive.
 
Individualpreventive hensyn legger vekt på hvordan straffen skal virke på lovbryteren. Straff skal avskrekke ham eller henne fra flere kriminelle handlinger. Tanken på at et innbrudd vil føre til fengsel, skal gjøre at forbryteren tenker seg om flere ganger. Han eller hun skal forstå at slik atferd vil føre til straff.
 
Når en tar utgangspunkt i allmennpreventive hensyn,brukes straffen som et signal til andre. Tanken er så å si at ved å straffe lovbryteren skal den øvrige befolkningen avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger. Straffen lovbryteren får, skal altså virke skremmende på folk flest. Signalet er at samfunnet ikke aksepterer slike handlinger.
 
Begge disse hensynene legger vekt på at straff nytter i arbeidet med å hindre handlinger som strider mot lovene. Men fengslestraffen kan også begrunnes med at den skal fungere som rehabilitering.
 
Så lenge lovbryteren er innenfor murene, er det naturligvis vanskelig å begå nye kriminelle handlinger. Og en siste begrunnelse for straff er jo at den nettopp derfor fungerer som en beskyttelse for samfunnet.
 
Hjelper straff?
Enkelte kritikere av fengselstraff som løsning på kriminalitet i samfunnet peker på at fengselsstraff har en symbolfunksjon.Når folk blir fengslet, gir myndighetene et inntrykk av at de gjør noe aktivt med et problem i samfunnet. Men slik unngår de å ta tak i de problemene som virkelig skaper kriminalitet, som stor sosial ulikhet og urettferdighet.
Cappelen Damm

Sist oppdatert: 28.11.2007

© Cappelen Damm AS