Sammendrag kapittel 13

Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene:
• Spesialisering: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både organiseringen av samfunnet og produksjonen preges av dette, og mer spesialisering stiller også krav til at samfunnet må organiseres.
• Ulikhet: I den stadig økende spesialiseringen ligger det også en kime til større ulikhet.

Jeger- og samlersamfunn

For 10 000 år siden var det nok ikke noe særlig mer enn seks millioner mennesker på jorda. Alle levde i det vi kaller jeger- og samlersamfunn. Folk levde som nomader fordi det var tilgangen på mat som bestemte hvor de kunne oppholde seg. Slektskap var den viktigste sosiale institusjonen. Det var først og fremst familiebånd som holdt menneskene sammen i små samfunn og grupper. Det kunne være snakk om noen hundre personer som delte seg i mindre grupper for å jakte og sanke i ulike områder. Fordi samfunnene var så små, var det verken utviklet politiske institusjoner eller behov for dem.

Hortikulturelle samfunn

For omtrente 10 000 år siden begynte mennesker i Midtøsten å dyrke jorda og holde husdyr. Vi ser en utvikling mot mer bofaste og større samfunn, men det var en svært langsom utvikling. I perioden fra 7000 til 3000 f.Kr. gir det mening å si at det eksisterte en type samfunn som vi kaller hortikulturelle samfunn. Menneskene her brukte hakke og dyrket planter, de flyttet jordbruksområdene sine og drev svibruk med større grad av permanente bosettinger. Noen drev en del handelsvirksomhet, og samtidig med at våpenteknologien ble forbedret, førte dette til erobringskriger. I avanserte hortikulturelle samfunn (4000–3000 f.Kr.) begynte folk å bruke metaller som bronse og kobber til verktøy og våpen.

Jordbrukssamfunn

Jordbrukssamfunnet hadde sin hovedperiode fra 3000 f.Kr. til 1700–1800 e.Kr. Det startet med plogen. Det første beviset på bruk av plog har vi fra Mesopotamia litt før 3000 f.Kr. Menneskene arbeidet med jorda på en mer effektiv måte. Produktiviteten økte, og det ga økonomisk overskudd og grunnlag for samfunnsgrupper som ikke selv drev matproduksjon, for eksempel håndverkere og handelsmenn. Jordbruket gjorde det altså mulig å produsere et større matvareoverskudd enn tidligere. Dette åpnet i sin tur for at menneskene kunne etablere større og mer komplekse samfunn.

Det økonomiske overskuddet gjorde at herskere kunne skattlegge folket og bygge opp et maktapparat, som de igjen kunne bruke ved erobringer. Summen av disse faktorene ble grunnlaget for en statsdannelse. Avanserte jordbrukssamfunn oppstod først i Midtøsten fra ca. 800 f.Kr. Derfra spredte de seg til Europa, resten av Asia og til den nye verden. Smelting av jern som kunne brukes til bedre verktøy og våpen, kjennetegner først slike samfunn. Disse avanserte jordbrukssamfunnene utviklet videre en pengeøkonomi fra den tidligere bytteøkonomien, noe som la grunnlaget for sosiale skiller. Styringssystemet var stort sett et arvelig monarki, og staten var et redskap som kongen og familien hans brukte til å gjøre seg selv rikere. Videre vokste det fram religioner med en profesjonell organisasjon, for eksempel kristendom, islam og buddhisme.

Industrisamfunn

Industrisamfunnet er et produksjonssystem som er organisert rundt store industrielle enheter som masseproduserer varer. Økonomisk vekst er viktig, og mye av produksjonsoverskuddet går til nye investeringer. Få av innbyggerne driver i primærnæringer som jordbruk, fiske, skogbruk og fangst. De fleste arbeider i bygge- og industrivirksomhet (sekundærnæringer) og i servicenæringer, for eksempel med handel, transport, hotell, restaurant, bank eller helsearbeid (tertiærnæringer).
Arbeidskraften er knyttet til store fabrikkanlegg, og arbeidsplassen og hjemmet ligger på forskjellige steder. Det blir arbeidsdeling innenfor hver enkelt virksomhet, og en bruker teknologi og vitenskap i produksjonen. Industrisamfunnet er preget av at det gjelder å nå et mål på den billigste og mest effektive måten.

Kapitalismens utvikling

Et viktig fenomen i samfunnet i de siste hundreårene er framveksten av kapitalismen. Industrisamfunnet utviklet seg innenfor kapitalismen som system. I vår del av verden er det økonomiske systemet organisert etter noen prinsipper som så absolutt kan kalles kapitalistiske. Det vil si med privat eierskap i næringslivet, med ønsket om privatøkonomisk fortjeneste som drivkraft og med selgere som opererer i et fritt marked.
Vi kan si at det har vært tre store endringsprosesser i verden. De to første var framveksten av jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet. Den tredje store endringen kom med informasjonsteknologien, og den forandret samfunnet på en nokså dramatisk måte. I dette samfunnet er teknologi en svært viktig drivkraft i samfunnsutviklingen, og det har vært en sterk teknologisk utvikling som har lagt grunnlaget for det postindustrielle samfunnet som nå vokser frem. Betegnelsen kunnskaps- og informasjonssamfunnet sier noe om at produksjonen av varer og tjenester er basert på en høyt utdannet befolkning, og at mye av det som produseres, er det vi kaller informasjon. Tradisjonelle industrivarer er ikke lenger så viktige. I det postindustrielle samfunnet er tjenesteyting en dominerende næringsvei. Ny teknologi får innpass på stadig flere områder i samfunnet, og den tradisjonelle arbeiderklassen forsvinner nesten helt og blir erstattet av en stadig større gruppe som beskjeftiger seg med produksjon og formidling av informasjon. Vi får et samfunn der industri og vareproduksjon blir erstattet av informasjonsproduksjon

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 14.03.2008

© Cappelen Damm AS