Sammendrag kapittel 14

Begrepet arbeid står sentralt i samfunnsfagene fordi arbeid er knyttet til viktige forhold som fordeling av makt i samfunnet, inntekt og prestisje: Arbeid handler om hvilke goder vi har tilgang til. Svært mange nødvendige goder er knappe, og det må arbeid til for å framskaffe dem. Arbeidslivet i det moderne industrisamfunnet er preget av to viktige utviklingstrekk i tiden etter den industrielle revolusjonen. Disse to utviklingstrekkene henger naturligvis sammen:
• endringer i synet på hva arbeidet er, og hvilken verdi det har
• en rask utvikling mot arbeidsdeling og spesialisering i industrisamfunnet

En skapende prosess

Karl Marx mente arbeidet var menneskets viktigste aktivitet. Mennesket omformer omgivelsene og produserer goder for å dekke sine behov. Arbeidet skulle være en skapende prosess, og han mente at det å skape er et kjennetegn ved mennesket. Arbeidet blir dermed et viktig kjennetegn som skiller mennesket fra andre arter. Det skapende arbeidet har noen kjennetegn:
• Det er underlagt menneskets vilje og bevissthet.
• Mennesket uttrykker sine evner på en variert måte.
• Mennesket må få uttrykke sin sosiale natur, det vil si samarbeide med andre i arbeidsprosessen.
• Det er ikke bare rettet mot et bestemt formål, arbeidsaktiviteten må være meningsfull, et mål i seg selv.

Også i vårt samfunn er arbeidet en svært viktig del av livet – et meningsfullt liv.
Gjennom arbeidet skal vi få dekket viktige behov:
• Vi skal realisere oss selv i en meningsfull og utfordrende jobb.
• Arbeidet skal gi anseelse og respekt.
• Arbeidet skal være preget av variasjon og utfordringer.
Det arbeidet vi utfører, er en viktig del av vårt sosiale liv og vår identitet.

Arbeidsdeling

Et av de mest sentrale trekkene ved det økonomiske systemet i det moderne samfunnet er utviklingen i retning av arbeidsdeling – arbeidslivet er oppdelt og strukturert i et ganske komplisert mønster. Det finnes utallige ulike yrkesgrupper, og hver av disse yrkesgruppene er preget av en viss grad av spesialisering. I tradisjonelle samfunn var arbeid utenom jordbruket basert på ferdigheter i håndverk, ferdigheter som en skaffet seg etter lang tids lærdom. Håndverkeren gjorde alt arbeidet fra den første behandlingen av råvarene til sluttproduktet var ferdig. Med den moderne industrielle produksjonen forsvant mange håndverkertradisjoner, mens de som ble igjen, stort sett ble deler av større masseproduksjonsprosesser.

Durkheim og Marx om arbeidsdeling

Durkheim skrev i 1893 om arbeidsdeling som sosialt fenomen. Utgangspunktet var at spesialiseringen av funksjoner og oppgaver omfattet stadig flere områder av det moderne samfunnet. Arbeidet var skilt fra hjemmet, og opplæring, politikk og andre funksjoner var blitt spesialiserte aktivitetsområder. Durkheim så en sammenheng mellom utviklingen av arbeidsdelingen i samfunnet og endringer i det fenomenet han kalte solidaritet. Enkle samfunn som jeger- og samlersamfunn var preget av solidaritet basert på likhet, fellesskap, gjensidighet og avhengighet. De fleste holder på med samme type arbeid og har samme verdier og normer, og samholdet skapes ved at folk samarbeider i primærgrupper. Mer moderne samfunn er kjennetegnet ved utstrakt arbeidsdeling og at menneskene fyller ulike funksjoner. De store forskjellene i arbeidsoppgaver, verdier og normer gjør at vi blir avhengige av å samarbeide med folk i sekundærgrupper. I disse gruppene utveksler vi goder som vi ikke produserer selv. Vi blir i større eller mindre grad tvunget til å samarbeide med folk som er forskjellig fra oss selv. Dette står i motsetning til enkle samfunn hvor en altså samarbeider med folk som er svært lik en selv. Durkheim ser to svært ulike former for solidaritet. Samhandling som skjer i primærgrupper, kaller han mekanisk solidaritet, mens samhandling som skjer i primærgrupper, er organisk solidaritet. Det var snakk om en endring av den sosiale organiseringen i samfunnet.

Karl Marx brukte begrepet fremmedgjøring for å få fram det han så på som uheldige konsekvenser av arbeidsdeling. Arbeidsdeling førte til at hver enkelt arbeider får et snevert avgrenset arbeid, ofte noe som skal utføres rutinemessig. Dette fører igjen til at det meningsfulle innholdet i arbeidet forsvinner, og dette kalte Marx fremmedgjøring.

Scientific management-teorien

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet Frederick W. Taylor den såkalte scientific management-teorien, eller vitenskapelig bedriftsledelse, som det heter på norsk. Disse ideene har fremdeles en sterk posisjon i deler av arbeids- og samfunnslivet. Taylor mente at arbeiderne har likhetstrekk med maskiner. Hvis det blir skapt nok klarhet og orden, kan hver arbeider fungere som om han eller hun var en styrbar maskin. Dette ledet fram til et spesielt syn på hva som var riktige metoder for styring av arbeiderne. Det dannet igjen grunnlaget for prinsippet om høyest mulig grad av spesifisering av arbeidsoppgaver og stillingsinstrukser. Oppgavene må beskrives individuelt for hver enkelt arbeider med en høyest mulig grad av spesialisering, der hver enkelt operasjon blir skilt fra hverandre og rendyrket. En måtte videre finne fram til en måte å kontrollere arbeiderne kontinuerlig på, mens kommunikasjonen skulle gå gjennom en overordnet. Økonomiske belønninger var basert på akkord.

Human relations-tradisjonen

Human relations-tradisjonen er en retning i utviklingen av teorier om arbeidsorganisasjoner og fungerer som et motstykke til scientific management-teorien. Elton Mayo blir regnet som tradisjonens far og står bak forsøkene som begynte i 1924 ved Hawthorne-bedriften. Disse eksperimentene førte til store endringer i oppfatningen av hva som er viktig for mennesket i arbeidssituasjonen. Som det går fram av navnet, setter human relations-tradisjonen menneskenes sosiale behov i sentrum. Forsøkene gikk ut på å undersøke om belysningen i fabrikken virket inn på produktiviteten. En gikk ut fra at jo bedre belysningen var, desto bedre ble produktiviteten, men uten at en fant noen klar sammenheng. Forsøkene ble utvidet til å omfatte forandringer i hvilepausene, muligheter for selvstyring og medvirkning og systemer for økonomiske belønninger. Produktiviteten gikk opp i hele perioden uansett hvordan de ytre forbedringer ble foretatt. Det spilte ingen rolle om forbedringene var til det bedre eller til det verre. Produktiviteten økte også hos de arbeiderne som ikke ble berørt av endringene. Mayo konkluderte med at den økte produktiviteten kom av at forsøkene innebar et samarbeid mellom arbeiderne. De følte i motsetning til tidligere at det var noen som interesserte seg for dem og deres situasjon. Dette ble derfor kalt Hawthorne-effektens sosiale forklaring. En annen forklaring er at arbeiderne i forsøksperioden fikk større mulighet for deltakelse og selvstyring i arbeidssituasjonen, eller det vi kaller Hawthorne-effektens politiske forklaring.

Byråkrati

Som organisasjonsform bygger byråkratiet på to viktige prinsipper:

  • formalisert arbeidsdeling
  • klart definerte ansvarsområder

Ifølge Max Webers teori om byråkratiet er et byråkrati et effektivt middel for å organisere et større antall ansatte. Det sikrer at beslutninger blir tatt på grunnlag av regler som gjelder for alle, alle like saker behandles likt, uavhengig av hvem saken dreier seg om.
Weber forsøker å gi noen generelle kjennetegn på et byråkrati. Han lister opp fem egenskaper som beskriver byråkratiske organisasjoner:

• Byråkratiet er preget av et klart definert autoritetshierarki. Det er en pyramide med den høyeste autoriteten på toppen og med kommandolinjer som strekker seg trinnvis fra topp til bunn.
• Det er et forholdsvis høyt innslag av nedskrevne regler som styrer ledelsen på alle nivåer.
• Enhver stilling i byråkratiet har et fast bestemt lønnsforhold knyttet til det arbeidet som blir gjort, og betingelsene blir forbedret ved forfremmelse.
• Det er et klart skille mellom rollen som privatperson og rollen som ansatt.
• Ingen medlemmer av organisasjonen eier de materielle ressursene de betjener.

Situasjonen i dag

Taylors ideer, Fords prinsipper og human relations-tankegangen er fremdeles gjeldende, men i en litt endret form. I de siste årene er ulike belønningssystemer innført for å øke motivasjonen til de ansatte. I dag får de ansatte gjerne tilbud om hushjelp, treningskort, hvilerom, gunstige bilordninger eller personlige lønnsavtaler. Et annet trekk ved organiseringen av arbeidslivet er eksperimentering med kontorlandskap. I stedet for at en dytter de ansatte inn på hvert sitt kontor, har enkelte bedrifter innført åpne kontorlandskap. Disse kontorlandskapene er mye mer fleksible, og de kan enten være helt åpne eller delvis inndelt ved at en bruker flyttbare skillevegger. I mange kunnskapsbedrifter ser vi også at organisasjonsforholdene endrer seg mot en mer horisontal organisering som erstatter den stramme hierarkiske pyramiden. Mange knytter dette til en utvikling mot et sosialt system hvor menneskets kreativitet er i fokus. Et annet trekk er at hjemmearbeid blir mer og mer vanlig og gjør sitt til at skillet mellom arbeid og fritid blir visket ut.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 14.03.2008

© Cappelen Damm AS